Høvik Nordre
Erik Høvik samlet Høvik gård i 1737 og fikk etter en brann i 1716 bygget nye bygninger på sørsiden av den hvite slottslignende hovedbygningen. Hovedhuset fra før brannen ble etter alt å dømme reddet fra brannen og er i dag innebygget i hovedbygningen.
Etter Eriks død i 1746 ble gården delt i Høvik Søndre som ble overtatt av sønnen Søren Eriksen, og Høvik Nordre som ble overtatt av den andre sønnen, Lars Eriksen. Mer om Høvik søndre under Høvik Søndre og Høvik Nordre.
Høvik Nordre ble kjøpt av grosserer Frithjof Plahte i 1876 og fikk bruksnr. 28 (gårdsner 11). Les mer om Frithjof Plahte nederst på siden.
Høvik Nordre lå opprinnelig nordøst for Høvik Søndre. Plahte så at det ble tungvint å drive eiendommen på begge sider av jernbanen, og i perioden 1870-1890 ble sannsynligvis alle husene på Høvik Nordre enten revet eller flyttet til nye Nordre (Nedre) Høvik i gårdens skog og havneområde ved sjøen, rett nord for plassen Båtstø. Se detaljkart Høvik Nordre etter flytting.
Frithjof Plahte bygget i 1878 en stor villa, Plahtevillaen, i Plahteskogen nordvest for Sarbuvollen.
Høvik Nordre ble etter hvert et av de beste jordbruk i bygda. Plahte innførte blant annet Jersykyr fra England.
Frithjof Plahte døde i 1899. Hans enke fra andre ekteskap, Marie, overtok gården med Otto Haug som bestyrer. Marie kjøpte området Ramstadsletta av gården Ramstad.
En av døtrene fra andre ekteskap, Marie, døde av tuberkulose. Moren ga da et større beløp til bygging av sykehuset på Dønski som fikk navnet Marie Plahtes Minde.
Maries vei på Høvik har navn etter datteren.
I 1900 gjorde bestyreren Otto Haug forsøk med grønnsakdyrking på gården.
Marie Plahte kjøpte eiendommen Ramstadsletta og solgte denne senere videre til Petter Foss. Han etablerte her et av landets største grønnsaks- og plantegartnerier, Ramstad gartneri, med et areal på vel 250 mål i 1929. Det ble dyrket grønnsaker, meloner og tomater, dessuten snittblomster og stauder (flerårige planter). Gartneriet leverte til nesten hele Norge.
Gården hadde også et stort fjøs med kuer som forsynte Høviks beboere med varm nysilt melk morgen og kveld.
Etter hvert ble også Nordre Høvik utparsellert, og omkring 1970 ble gårdsbebyggelsen revet i forbindelse med byggingen av Norconsults store forretningskompleks i Maries vei. Bygningen ble senere overtatt av Saga Petroleum, og i 2012–2013 ble kontorbygningene omgjort til leiligheter. Området mellom Fjordlenken og Plahtejordet barnehage ble lenge omtalt som "Gårdstunet". Man kan se rester av den gamle låvebroen. Se bilde ovenfor. Hele området er i dag bebygget.
Plasser og andre eiendommer under Nordre Høvik
Båtstø
Se egen omtale
Sarbuvollen (Saltbuvollen)
Se egen omtale
Fagerstrand
Se egen omtale
Granly
Se egen omtale
Høvik bad, Lille Høvik og Tuft
Se egen omtale
Solbakken og Villa Solares
Se egen omtale
Høvik kirke
Se egen omtale
Tørtberg
Se egen omtale
Hundebitt
På 1800-tallet hadde en hund på nabogården Ramstad bitt en person fra Høvik. For dette måtte Ramstad avstå en del av eiendommen til Høvik. Dette var rettspraksis ifølge Christian Vs Norske Lov fra 1687. Eiendommen fikk senere navnet Hundebitt.
Mer om Frithjof Plahte: Se Plathe og Plathevillaen
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Kilder:
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 4. Bærum Bibliotek
Borgen, Per Otto. (2006). Asker og Bærum leksikon
Figved, Inger Lorange (red.). (2015). Høvik Verk vel 1915−2015. Vellet
